Et alternativ til KI-detektor
En KI-detektor svarer på et spørsmål den ikke kan svare på: om en ferdig tekst er skrevet av et menneske. Skrivespor stiller et annet spørsmål, som faktisk har et svar: hvordan ble denne teksten til?
To ulike spørsmål
En detektor ser bare sluttproduktet, og må gjette bakover. Gjetningen presenteres som et tall, og tallet gir en falsk trygghet: det ser ut som en måling, men det er en sannsynlighetsvurdering av noe som ikke er observerbart i teksten.
Skrivespor observerer i stedet det som faktisk skjer mens eleven arbeider, og lagrer det som en dokumentasjon begge parter har tilgang til.
Hva forskjellen betyr i praksis
Med en detektor
- Eleven får et tall hun ikke kan imøtegå
- Læreren får en mistanke uten begrunnelse
- En elev som skriver ryddig kan bli feilaktig utpekt
- Ingen av dem lærer noe om skrivingen
Med prosessdokumentasjon
- Eleven kan vise hvordan hun arbeidet
- Læreren kan peke på noe konkret
- Samtalen handler om teksten, ikke om et tall
- Grunnlaget er det samme for begge
Skrivespor gir ingen fasit
Prosessdokumentasjon er heller ikke et bevis. En elev kan skrive av en KI-tekst for hånd, og en elev kan lime inn sine egne notater. Det Skrivespor gir, er et grunnlag som kan diskuteres — i stedet for en mistanke som ikke kan det.
Når Skrivespor ikke kan dokumentere hvordan noe ble til, sier det fra om det. Verktøyet gjetter ikke.
Spørsmål og svar
Erstatter Skrivespor en KI-detektor?
Skrivespor gjør noe annet. En detektor gjetter ut fra den ferdige teksten; Skrivespor dokumenterer hvordan teksten ble til. Det gir læreren noe konkret å peke på, og eleven noe å vise fram.
Kan eleven omgå Skrivespor?
Ja. En elev kan skrive av en tekst for hånd i stedet for å lime den inn. Skrivespor er ikke et bevis, og gir seg ikke ut for å være det. Det er et grunnlag for en samtale, og det viser når grunnlaget er tynt.
Får eleven vite hva som blir registrert?
Ja. Eleven ser den samme dokumentasjonen som læreren, av sin egen besvarelse.