Prosessbasert vurdering
Vurdering av skriving har alltid handlet om mer enn den ferdige teksten. Forskjellen nå er at prosessen kan dokumenteres, i stedet for å måtte huskes eller gjettes.
Fra produkt til prosess
En ferdig tekst sier lite om hva eleven kan. Den sier noe om hva som ble levert. To elever kan levere like tekster etter helt ulikt arbeid, og en vurdering som bare ser produktet kan ikke skille dem.
Med dokumentert prosess kan læreren se hvor arbeidet ble gjort, hvor det stoppet opp, og hva eleven faktisk endret underveis. Det er nyttig i en vurdering, og det er nyttig i en veiledning lenge før vurderingen.
Hva læreren kan bruke det til
- Se hvor i skrivingen eleven trenger hjelp, mens det ennå er tid
- Gi tilbakemelding på arbeidsmåte, ikke bare på resultat
- Begrunne en vurdering med noe eleven også kan se
- Ta en samtale om kildebruk og innliming uten å måtte anklage
Hva eleven får
Eleven ser sin egen prosess. Hun kan vise at arbeidet er hennes, og hun kan se hvordan hun faktisk skriver — hvor lenge hun holder på, hvor mye hun endrer, og hvor mye som kom utenfra.
En hypotese vi ikke har dokumentert ennå, men som er verdt å undersøke i en pilot: at det å se sin egen prosess i seg selv gjør at flere velger å skrive selv. Det er en antakelse, ikke et resultat.
Spørsmål og svar
Må læreren lese all prosessdata for hver elev?
Nei. Rapporten oppsummerer det viktigste, og detaljene er der for de tilfellene der de trengs.
Blir eleven overvåket?
Skrivespor registrerer skrivingen i selve innleveringen — hva som skrives, limes inn og endres i dokumentet. Ikke noe utenfor det, og ikke noe på elevens maskin for øvrig.